Tegningen over viser hvordan en Greyhound skal se ut.

Greyhound er en hund som i usedvanlig grad forener kraft og symmetrisk eleganse. Hunden har utmerkede egenskaper både som veddeløps- hund og, ikke minst, som selskapshund. Disse to egenskapene rendyrkes som regel i ulike avislinjer.

Standarden for greyhound har ikke vært spesielt definert. Det overordnede målet har vært å få fram hunder med et karakteristisk helhetsinntrykk. Det skal framkomme særlig gjennom kombinasjonen av kraft, eleganse og harmoniske bevegelser. Hunden må ikke være så kraftig at den blir klumpete, heller ikke for spinkel. Hundens linjeføring er utpreget harmonisk og symmetrisk, uten forstyrrende eller avbrutte konturer. Hundens siluett danner en rekke svake 5-linjer som går over i hverandre. En greyhound skal ha et langt og fjærende trav. De vanligste fargene er svart, brindle og rød, enten ensfarget eller som tegninger på hvit bunn. Høyden er oppgitt til 71 - 76 cm for hannhunder og 68 - 71 cm for tisper, men det vesentligste er helhetsinntrykket.

Forfedrene til våre dagers greyhound levde for flere tusen år siden i Midt-Østen. Slike hunder var tidlig kjent i Hellas, og derfra kom de videre til Romerriket. Romerne var et ekspansivt folke- ferd. De brakte med seg sine mynder til Eng- land. Der er det omtalt i skrifter og lover allerede på 800-tallet, og rundt år 1000 ble det nøye fastslått hvem som hadde rett til å eie greyhounds. Navnet på rasen skriver seg muligens fra et gammelt anglosaksisk ord for hund.

I England ble hundene utviklet til å fylle to funksjoner: de skulle både være dyktige jakt- hunder og trivelige hunder å omgås i det daglige. Dermed fikk greyhounden også utviklet sine sosiale egenskaper. I århundrer var det forbeholdt adelen å eie greyhounds. På 1900-tallet ble så veddeløpssporten etter hvert uhyre populær, samtidig som det ikke lenger var aktuelt å forbeholde greyhounds for visse sosiale lag. Det åpnet for en utvilding av to mer eller mindre spesialiserte typer greyhounds: veddeløpshunden, der fart og vinner- instinkt var eneste avlskriterium, og selskaps- og utstilligshunden, der det vakre og harmoniske i utseende og bevegelser, i tillegg til en trivelig atferd, var egenskaper som ble vektlagt. Men det må legges til at også en selskapsgreyhound godt kan vise seg å ha fine løpsegenskaper, og det finnes utstillingschampioner med veddeløps-lisens. Likeledes kan også løpshundene ha gode egenskaper som selskapshund.